HELGØYA- VÅR GEOLOGISKE NASJONALARV

 Ringsaker har meldt inn Helgøya som deltaker i konkurransen "Vår geologiske nasjonalarv". 10 kandidater plukkes ut av en jury og blir presentert på programmet ”Ut i naturen” på NRK. Følg med på www.geoportalen.no under "Ut i naturen". Bildet til venstre viser Bergevika med sin trauformasjon tvers over øya. Foto: Ole Jacob Reichelt

 

 

Ringsaker har meldt inn Helgøya som deltaker i konkurransen Vår geologiske nasjonalarv. 10 kandidater plukkes ut av en jury og blir presentert på programmet ”Ut i naturen” på NRK. Følg med på www.geoportalen.no under ut i naturen. 

Helgøya er Norges største ferskvannsøy beliggende midt i Mjøsa. Øya er et nøkkelområde i forståelsen av Mjøsområdets geologiske historie med tre områder som er fredet på grunn av sine geologiske og botaniske kvaliteter. Øya reiser seg staselig opp av Mjøsa, og karakteriseres ved to markerte åsrygger som danner en trauformasjon (synklinal) tvers over øya. Åsryggene med sin kalkstein er dekket av skog, mens løsere skiferbergarter danner grunnlaget for rike jordbruksområder nord og sør på øya. Bergartene er rike på fossiler fra en lang geologisk periode, fra ordovicium til silurisk tid for 500-400 mill. år siden, perioden da Helgøya lå 30 grader sør for ekvator.

Helgøyas beliggenhet midt i Mjøsa gjorde den til et ”rike” i riket allerede før vikingtida. Den strategiske plasseringen gjorde øya til et viktig sete for flere konger, og den har derfor en sentral historisk plass i Snorres saga.

Helgøya har lenge vært et yndet mål for geologiske studier, og er i dag et viktig utfartsområde for turister så vel som lokalbefolkningen. Naturreservatene og tilrettelagte kulturminner er attraktive besøksmål, ikke minst Bergevika med sine korallrev og fossiler. Øya har et levende jordbruksmiljø, med spennende gårdsturisme og et tiltrekkende kulturlandskap som tilreisende setter stor pris på.

Alt dette skyldes øyas geologiske betingelser og beliggenheten midt i Mjøsa.

Helgøyas kulturhistorie kan kort oppsummeres i åtte punkter:
1. For ca. 4-5000 år siden kom de første menneskene til Helgøya.
2. Allerede lang tid før Norge ble samlet til ett rike, ble Helgøya sete for Hedmarkskonger. På Hovin (Hovinsholm) ble det bygget et fylkeshov for hele Hedmark. Øya fikk navnet Eyin Helga, som betyr den hellige øya. Helgøya er nevnt i Halfdan Svartes saga i Snorre.
3. Fram til år 1202 var Helgøya krongods (tilhørte kongen)
4. I året 1202 ga baglerkongen Inge bort Helgøya til biskop Pål på Hamar.
5. Håkon Håkonsson vil ha tilbake øya, og i 1237 går øya tilbake til kongen. Han plasserer sin betrodde mann på Hovin, og etter hvert utvikler denne gården seg til et adelsgods.
6. Ca. 1345 blir Helgøya av kong Magnus Eriksson gitt til Mariakirken, det kongelige kapell i Oslo. Fra denne tiden er det to som får sine inntekter fra Helgøya, nemlig adelsslekta på Hovin og Mariakirken.
7. I 1639 makeskiftet Jens Bjelke på Hovinsholm til seg alt gods på Helgøya. Fram til 1723 er da hele Helgøya et adelsgods.
8. I 1723 ble Hovinsholm solgt. Adelsgodset ble oppløst, og de fleste leilendingene kjøpte sine gårder. Adelsveldet var på retur, og gårdene ble selvstendige og frie.

Design: M8Design - Utvikling: Scootr